Music: Kjetil Emil Lie, Markus Lillegaard
Lyrics: Mathias Dahlsveen

I en tåkeheim
langs en overgrodd sti
kjente jeg kalde øyne
slik de skottet
iakttagende i lien
bak en åskam
gjennom strimer
av månelys gjennom trær
kunne jeg ane
at faren var nær
 
En skygge reiste seg fra bakken
Jeg kjente iskald pust i nakken
 
Kan du kjenne kraften
som rører ved din ånd?
Det er skogens råskap
som sliter sine bånd
 
På grunnen bar
kom jeg til igjen
omgitt av høye graner
Jeg åpnet et øye
og skuet på ny
et underlig, grotesk landskap
og himmelen raknet
mens alt ble til liv
og danset
mens jorden stod i brann
 
På enden av veien
i vanviddets storm
lyste et omriss
av menneskeform
jeg fulgte etter
med varsomme skritt
da skikkelsen snudde
og møtte mitt blikk
 
Og der så jeg meg selv
ansikt til ansikt
i glemselens elv
døpt i en flamme
av urkraft og blot
steg jeg fra asken
med nyvunnet mot