Music: Lillegaard, Kile

(Instrumental)

Music: Kile, Nordhagen
Lyrics: Kile, Dahlsveen

Dypt inni gammalskauen bodde det et troll
med vemmelse for trær og greiner
Han lengtet evig mot det åpne hav
blant blåmyras vene enger
 
Det sies den som søker ut av skogens favn
går en sikker død i møte
men trollet svingte hammeren klokt
for å skåne seg for solens vrede
 
Hele natten hamret han
og tryllet frem et slitent trau i nattens dis
Etter mange timers træl
fikk han endelig seile ut i det fri
 
Se, han driver med havet
og havets horisonter får leve igjen
Rykter om lykke er sanne
Se blåmyras haller bli havtrollets hjem

 
Der nede i dypet var en skygge stort som fjell
I avgrunnens mørke, der hviler livets farvel
 
Rådløs drev han natten lang
uten tegn til land i sikte
Sulten tæret kropp og sinn
Var drømmen om et liv til sjøs fortapt?
 
Avgrunnen åpnet seg til havets mørke gap
Trollet hev seg fryktløst inn
med dolk i hand
og hjertet fylt av hat

Music: Lillegaard, Kile
Lyrics: Kile, Dahlsveen

Under bygdas nedtråkkede stier
hviler skygger av slit og strider
Vi er tåke – urett av damp
rustende spader fra herrenes kamp 
 
Livets frukter og alt som krevdes var et offer vi gav forgjeves
I et land som vi bygget fram med stolthet som likevel stammer av skam
 
Med kappestrid mot blod og ære skal svetten sakte oss fortære
Kast ljåen og ta til våpen! Et lånt liv er dødsdømt fra dåpen
 
Slaver av jorden får jorden igjen – slaver av himmelen vil brått visne hen
Blodsjord!
Blodsjord!
 
Vi gav alt av vår sjel og vårt kjød
til en herre som voldte oss død
men atter en gang skal jorden bli vår,
og grøden skal høstes fra åpne sår
Vi er falmende treller av jorden,
vår vrede skal regne fra oven
Porten står åpen for de som var dødsdømt fra dåpen

Music: Dahlsveen, Lie, Kile
Lyrics: Dahlsveen

En gravlund står av Gud forlatt
ikledd evig, hedensk natt
En gikk her inn i evighet
Men skal ei skjenkes himmels fred
 
Seidmannen veiver sin barlindstav
over en hauggammal alvegrav
Her vekkes minner av forfedres strid  
ut av sin dvale til nyvunnet liv
 
Liktorven brytes av en markspist hånd 
fra dødsriket stiger en bortglemt ånd
 
Daudinger oppstår fra ukristnet jord
bundet av seidmannens trolldomsord
Avgrunnsporten åpnes der hvor døden satt sin rot
De døde skal igjen få gjøre blot
 
Nekroalkymi!
Nekroalkymi!
Nekroalkymi!

Seid er seid om verden stod i brann
Seid er seid om vi stod for jordens rand
Seid er seid om alle land lå øde
Seid er seid om alle mann var døde
 
En kulde brer seg over marken
gjennom margen går et gys
Fruktbar jord blir om til ørken
Et vintervelde lagd av is
 
Urnorsk trolldom setter mann mot mann
Hjerter vris med blod på tann
Dømt til å vandre en hvileløs sti
av hedenskapets nekroalkymi

Music: Lie
Lyrics: Dahlsveen

Jeg famlet blindt mellom stokk og stein
og kjente kallet i marg og bein
Villfaren var jeg på ukjent sti
Jeg var alene, men endelig fri
 
Fjellet ble nakent mot himmelens rand
Jeg kløyv dets tinder så godt det gikk an
Hvis jeg var viet til volvens ord
skulle jeg finne min falne bror
 
Halvveis til verdens ende
der fant jeg hulens port
Her møtes mann og skjebne
som spådd i volvens kort
Av urnorsk trolldom bundet
hvis kraft med makt meg tar
til siste kamp er vunnet
og jeg fra fjellet drar
Jeg fulgte huleganger
til bergekongens sal
Der hørtes huldresanger
Bergtatt inn i hedensk grav
 
Trøtt av de slitne og nedgåtte stier
kjente jeg høstluftens veldige savn
Bortgjemt i granskog og praktfulle lier
hjemme i fjellheimens mektige favn 
 
Mørket var lagt seg og hvisket mitt navn
Døden ble spådd av beksvart ravn
Jeg hamret med staven og trakk min kniv
Slik endte bergekongens liv
 
Huldresangen stanset
Forbannelsen ble brutt
Der ved fjellets steile topp
tok ferden endelig slutt
Høyt fra tåke og uværsskyer
kom endelig solen frem
Med bergekongens hode på stake
vendte jeg snuten hjem
 
Føttene sviktet, og marken forsvant
Jeg sto ved en åpning på verdens kant
Bakken slo sprekker og solen ble svart
Tiden var ute og ingen ble spart

Music: Edvard Grieg
Lyrics: Aasmund Olavsson Vinje
Performance: Oslo Met School Choir 2019

No seer eg atter slike Fjøll og Dalar
som deim eg i min fyrste Ungdom saag
Og sama vind den heite Panna svalar
og Gullet ligg paa Snjo, som fyrr det laag
 
Det er eit Barnemaal, som til meg talar,
og gjer’ meg tankefull, men endaa fjaag
Med Ungdomsminni er den Tala blandad
Det strøymer paa meg, so eg knapt kan anda

Music: Lie, Kile, Lillegaard
Lyrics: Dahlsveen, Kile

En stund var gått sia skuta dro
Mannskapet svettet, og bølgene slo
Vi fulgte kursen for fulle seil
uvisse om at en storm var på vei
 
Himmelen åpnet seg
vi klamret oss til stag og spleis
Styrmannen druknet, og masten brakk
Helvete våknet denne natt
Kyklopisk tordendrønn
kapteinen ba sin siste bønn
Aldri om vi kommer fra med livet i behold
 
Fanden gir og fanden tar
Glem det liv som en gang var
Fandens giv for nattens nød
Før vi våkner skal vi dø
 
Etter mange timer i stormens vrede nådde skipet endelig havn
Stanken av gjenglemt, fremfaren aske vekket frykten i alle mann
 
Storm!
 
Vi fant et vertshus og slo oss ned
Her kunne alle ta en øl i fred
Jeg kom ved uhell til å velte et glass
og det var slik det hele gikk i dass
 
Never fløy fra hver en kant mens flasker knuste og blodet rant
Kokken slo ut tenna på en møy han tok for fant
Rundjulte rømte vi med lommer fylt av husets dram
men fra havna så vi skipet seile fra oss alle mann

Arrangement: Kile 

(Instrumental)

Music: Lie, Kile
Lyrics: Dahlsveen, Kile

Eimen av speket småfe
fryder haulden og hans vom
Hungersnøden spres i hvermanns bo
men i stabburet står åtselet i ro
 
Men en stille natt hørtes toner
attmed fossen der vettene sover
Tidlig morgengry sto døren åpen  
Fire fenalår var stjålet fra bonden 
 
I fire uker var ugagnet pågått  
vreden vokste hver eneste dag
En dugget morgen fulgte han sporet
og fikk svar på hvem synderen var
 
Solen senket seg
over åsen
fant han fossen og grimens revir
Med sin ljå i hand;
rettferdigheten
for fire fenalår røvet fra bonden
 
I aftenmørket, der satt det en mann
i fossefallet, bak et slør av vann
der satt han og fråtset på bonden sitt fe
Han hugget fossen, og grimens hode med
 
Fossefallets toner døde denne vår
Blodet forbannes, og alt for litt fenalår

Music: Nordhagen, Kile
Lyrics: Nordhagen, Dahlsveen

Volven talte om ferden hun husket:
«Ingen før meg hadde våget å gå der.
Der løvet hvisket og skyggene ulmet
i ly av skogens mektige trær.»
 
Jeg driver av sted
over skogens evige majestet
Kraften skinner igjennom  
erklærer naturens autoritet
 
I asken jeg lette og fant
dype spor av det liv som sluknet
Alt som blomstret, ble visket vekk
Igjen sto porten lukket
 
Orm!
Marken dør der han lydløst glider
Orm!
Løfter sløret av svunne tider
og åpner morgenrødens slør
Orm!
 
Gjennom løv og tornekratt,
i den sorte senhøsts natt
fant jeg midnattskogens kjerne
I en sirkel lagd av stein
fant jeg midgardsormens tegn
ved et alter i mørket
 
Slukt i ormebol
Ditt blod skal flyte og væte vår jord
Brann skal skålde lem og lær
Du skal gjødsle, til markens grøde
myr på mark skal gro
Rundt i evig sirkeldans
Jeg skal fryktes, du skal flykte
søke tilflukt på ny
Liv skal dø og svinne hen
jeg sluker min hale, og liv blir til igjen
 
Slik menneskesønnen gang på gang har skapt
en åpenbaring av sin skjebnes smed
Skal alt vi akter visne og gå tapt
Slik sto det skrevet, og slik skal det skje
 
Damp og morgensol
fukter mose, snart forsvinner
knusktørr jord
Brann skal ete kvist og trær
Tordensky skal slukke deg
og mark blir myr på ny
Dugg – morgenrødens slør
skal åpnes for elver av blod
Alt skal dø og svinne hen
“Ormen sluker halen sin
og alt blir til igjen”

Music: Lie, Kile
Lyrics: Dahlsveen

Ein ferdast eismal utan lagnad
Attved skogen – ein der står tyst
haustar draumar frå hug
 
Verda står kledd i uvits slør
elda sanningar visnar og døyr
Verda vert roten, øyde og hol
og kvarmanns sjel blei ormebol
 
Gje meg røyndom, gje meg svar
og vis meg kva som ein gong var
 
Rist dei skjulte runar
Løys meg frå gløymselen
Gje meg røyndom, gje meg svar
Vis meg kva som ein gong var